Tekniske data og teststandarder for marmor
Tekniske spesifikasjoner og teststandarder for marmor omfatter egenskapene som avgjør om steinen egner seg til et bruksområde: tetthet og porøsitet, vannabsorpsjon, bøye- og trykkfasthet, sklisikkerhet, frostbestandighet og dimensjonstoleranser — hver målt etter en navngitt EN-testmetode, ikke beskrevet med leverandørens adjektiver. Be om rapporten for partiet som leveres, ikke en «typisk verdi» trykt i en katalog, fordi naturstein varierer fra blokk til blokk, og det er partiet som faktisk kommer til byggeplassen.
Hvilke tekniske spesifikasjoner og teststandarder for marmor er viktige for hvert bruksområde?
Ulike bruksområder belaster steinen på ulike måter. Egenskapen som er viktigst, avhenger derfor av oppgaven, ikke av materialet isolert sett.
- Gulv utsettes for rullende og gående belastning samt rengjøringsmidler. Sklisikkerhet og vannabsorpsjon er avgjørende; bøye-fasthet er viktig for storformatfliser som spenner over et hulrom. Se marmorgulv for spesifikasjonskonteksten.
- Trapper konsentrerer belastningen på trappeneser og kanter, og trinnet er ikke full tykkelse ved den avrundede forkanten. Bøyefasthet og dimensjonstoleranser er viktigst, med sklisikkerhet like etter for offentlige bygg. Trapper beskriver detaljene ved bearbeiding.
- Kledning av vegger og tak bæres av fester og lim eller mekaniske ankere. Platen må derfor ha tilstrekkelig bøyefasthet og en solid bakside, og vekten per kvadratmeter påvirker valg av ankere. Se veggkledning.
- Benkeplater utsettes gjentatte ganger for vann, syrer og varme. Vannabsorpsjon og porøsitet avgjør hvor lett de får flekker; tykkelsestoleranse og planhet avgjør om skjøtene lukkes. Benkeplater tar for seg materialet.
- Utendørs bruk gir i tillegg fryse-tine-påkjenninger og flekker fra regnvann. Frostbestandighet og vannabsorpsjon bør vurderes sammen, og overflatebehandlingen påvirker også hvordan steinen eldes.
Oversikt over teststandarder
Denne tabellen er en praktisk oversikt: egenskap, standarden som måler den, hva resultatet forteller, bruksområdet der egenskapen betyr mest, og feltet du bør kontrollere i selve rapporten.
| Egenskap | Standard | Hva den forteller | Viktigste bruksområde | Kontroller i rapporten |
|---|---|---|---|---|
| Reell og tilsynelatende tetthet, total og åpen porøsitet | EN 1936 | Hvor mye fast materiale og hulrom steinen inneholder | Alle bruksområder; grunnlag for å tolke absorpsjon | Antall prøvestykker, og om åpen porøsitet er oppgitt |
| Vannabsorpsjon ved atmosfærisk trykk | EN 13755 | Hvor mye vann steinen tar opp under bestemte forhold | Gulv, benkeplater, utendørs bruk | At steinnavn og overflatebehandling samsvarer med bestillingen |
| Kapillær vannabsorpsjon | EN 1925 | Hvor raskt vann trekkes inn, ikke bare hvor mye | Våte områder, utendørs bruk, overflater som lett får flekker | Oppgitt koeffisient og enheter |
| Bøyefasthet ved konsentrert belastning | EN 12372 | Motstand mot bøyekrefter | Trapper, store plater, kledning, utkragede deler | Belastningsmåte og prøvestykkets orientering |
| Trykkfasthet | EN 1926 | Motstand mot knusing | Blokker for videre bearbeiding, sokler, bærende bruk | Antall prøvestykker og kondisjonering |
| Sklisikkerhet målt med pendel | EN 14231 | Friksjon under våte eller tørre forhold | Offentlige gulv, ramper, våtrom, bassengområder | Overflatebehandlingen på prøvestykket |
| Frostbestandighet | EN 12371 | Oppførsel ved fryse-tine-sykluser | Utendørs bruk, gulv i kaldt klima | Antall sykluser; merk at enkelte marmortyper endrer seg under testforholdene, noe som tilsier en supplerende test |
| Kriterier for materialbetegnelse | EN 12440 | Hva som lovlig kan kalles marmor eller travertin | Alle steder der handelsnavnet må samsvare med varen | At navnet samsvarer med fakturaen |
| Plater for vegg- og takkledning | EN 1469 | Produktstandard for kledningsplater | Fasader og innvendig kledning | Utgave, og at den ikke tolkes som en testmetode |
| Flate plater for gulv og trapper, inkludert sokkellister | EN 12058 | Produktstandard for gulv- og trappeplater | Gulv, trapper | Utgave og eventuelle unntak |
| Modulfliser | EN 12057 | Produktstandard for fliser | Bestillinger av fliser skåret etter mål | Utgave og dimensjonstoleranser |
| Terminologi | EN 12670 | Definisjoner av begreper brukt i kontrakter | Kontraktsutforming, formulering ved tvister | At kontrakten viser til samme utgave |
| Amerikansk spesifikasjon for marmor som dimensjonsstein | ASTM C503 | Klassifisering og spesifikasjon brukt i prosjekter for det amerikanske markedet | Prosjekter i USA | At det vises til spesifikasjonen, ikke en katalogside |
Faktaboks som kan siteres: EN 1469 omfatter plater for vegg- og takkledning; EN 12058 omfatter flate plater for gulv og trapper, inkludert sokkellister. Ingen av standardene omfatter montering. En produktstandard angir kravene til varen; den forteller ikke hvordan den skal festes til veggen.
Kontroller alltid gjeldende utgave før du skriver en standard inn i en kontraktsklausul: utgaver revideres, og noen trekkes tilbake. Den nasjonale innføringen av en EN-standard kan også ha et annet årstall. For arbeid på det amerikanske markedet er ASTM C503 referansespesifikasjonen; se sammenligningen med andre dimensjonssteiner for kontekst.
Produktstandarder og testmetoder: Hva er forskjellen?
Disse blandes stadig sammen, og forskjellen avgjør hva en rapport faktisk kan dokumentere.
En testmetode — EN 1936, EN 13755, EN 12372, EN 1926, EN 14231 — beskriver hvordan et prøvestykke skal klargjøres, og hvordan én egenskap skal måles. Resultatet er et tall knyttet til dette prøvestykket på den aktuelle dagen. Metoden sier ikke om tallet er godt nok; den vurderingen hører hjemme i spesifikasjonen din.
En produktstandard — EN 1469 for kledningsplater, EN 12058 for gulv- og trappeplater, EN 12057 for modulfliser — definerer hva de leverte varene skal oppfylle: toleranser, merking, dokumentene som skal følge med, og hvilke testresultater det vises til. Den kan kreve tester etter bestemte metoder uten å fastsette en egen beståttgrense.
En spesifikasjon formulert som «plater i henhold til EN 1469» er derfor ufullstendig med mindre den også sier hvilke egenskaper som skal kontrolleres, og hva som godtas. «Test etter EN 13755, resultat registreres per parti» kan derimot kontrolleres, selv om grenseverdien står et annet sted i dokumentet. Bruk av ulike utgaver gjør problemet større: En rapport etter en tilbaketrukket utgave og en anbudsklausul som viser til den gjeldende utgaven, vil ikke stemme overens på papiret selv om steinen er i orden.
Hvordan leser du en testrapport for marmor?
En rapport er bare så nyttig som metadataene den inneholder. Kontroller disse feltene før du godtar den:
| Felt i rapporten | Hva du bør kontrollere |
|---|---|
| Laboratorium | At laboratoriet er identifisert, og — der reglene dine krever det — akkreditert for den aktuelle testmetoden |
| Dato | At rapporten er nyere enn materialet du kjøper, ikke fra en tidligere prøvingsrunde |
| Steinnavn og prøvens opprinnelse | At navnet samsvarer med bestillingen, og at opprinnelsen viser til steinbruddet eller blokken du ble tilbudt |
| Antall prøvestykker | At mer enn ett prøvestykke ble testet, siden ett enkelt prøvestykke sier lite om en blokk |
| Kondisjonering | Hvordan prøvestykkene ble tørket eller mettet før testing |
| Standard og utgave | Nøyaktig standardnummer og år, ikke en forkortet henvisning |
| Parti- eller blokknummer | Koblingen mellom rapporten og forsendelsen, som gjør den anvendelig ved en reklamasjon |
| Overflatebehandling på den testede flaten | Slik at en prøve med polert overflate ikke presenteres som dokumentasjon for et slipt gulv |
Den siste raden skaper flere diskusjoner enn alle de andre til sammen: Overflatebehandlingen endrer hvilken overflate testen faktisk undersøker, og en rapport om en polert flate avgjør ikke spørsmål om en matt flate. På siden om kvalitetskontroll og reklamasjoner ser du hvordan de samme feltene brukes ved kontroll av en forsendelse ved ankomst.
Hvorfor publiserte «typiske verdier» ikke er garantier
En typisk verdi er et gjennomsnitt basert på tidligere produksjon, og tre forhold skiller den fra en garanti. Naturstein varierer innenfor én blokk, mellom blokker fra samme steinbrudd og mellom lag i steinbruddet; en typisk verdi forteller ikke hvilken av disse kildene materialet ditt kommer fra. Et lag i steinbruddet endrer seg over tid, så et tall publisert for flere år siden beskriver stein som kanskje ikke lenger brytes. Og en typisk verdi er ikke knyttet til partiet ditt. Selv om den var korrekt da den ble publisert, innebærer den derfor ingen forpliktelse for forsendelsen du har foran deg.
Det betyr ikke at typiske verdier er ubrukelige — de egner seg godt i tidlige designfaser, til sammenligning av steintyper og som grunnlag for dimensjoneringsantakelser. Feilen er å ta dem inn i en kontrakt som om de var måleresultater. Når en verdi er viktig, bør du be om måling av det leverte partiet og skrive akseptkriteriene inn i vilkårene i kjøperveiledningen.
Be om rapporter per parti og per bruksområde
To vaner dekker det meste av risikoen. Be først om rapporter per parti, ikke én gang per produkt: Partiet er enheten som sendes, som inspektøren din kontrollerer, og som en reklamasjon gjelder. Tilpass deretter rapportene til bruksområdet — en gulvbestilling trenger resultater for sklisikkerhet og absorpsjon, egenskaper en foajé vil sette på prøve, mens en utendørs kledningsbestilling først og fremst trenger dokumentasjon av frostbestandighet og bøyefasthet.
For blokker som kjøpes for videre bearbeiding, er det praktiske spørsmålet hvilket parti de senere rapportene for platene skal vise til. Skriv derfor blokknummeret inn i bestillingen, og krev at det også står på kassens merking. Sammenligning av blokker, plater og fliser forklarer hvor i kjeden hver kontroll hører hjemme.
Dimensjonstoleranser: Egenskapen ingen fasthetsmåling kan rette opp
Rapporter om fasthet og absorpsjon sier ingenting om delene passer sammen. Dimensjonstoleranser er ofte avgjørende for om monteringsbudsjettet holder. Tykkelsestoleransen avgjør om fliser fra to kasser ligger plant uten sliping; planheten avgjør om en stor plate lukker skjøten eller vipper; lengde- og breddetoleranse sammen med vinkelretthet avgjør om fugelinjene holder seg rette over gulvet; og i trapper avgjør jevnheten i trinnetykkelse og trappeneseprofil om løpet ser ut som én helhet eller flere ulike deler.
Dette måles på en annen måte enn fasthet. Ingen prøvestykker brekkes: En tekniker kontrollerer tykkelsen med skyvelære eller måleur på definerte punkter, planheten mot en rettholt eller med overflatemåling, og vinkelrettheten på tvers av hjørnene. Produktstandardene — EN 12058 for gulv- og trappeplater, EN 12057 for modulfliser, EN 1469 for kledningsplater — fastsetter krav til merking og toleranser for de leverte varene. Toleranseklassen du godtar, bør derfor angis i bestillingen med henvisning til standard og utgave, ikke overlates til uttrykket «handelstoleranse», som betyr ulike ting i ulike verksteder.
To praktiske vaner er nyttige. Spør hvilke punkter på delen som måles, og hvor mange deler i leveransen som kontrolleres. En toleranse oppgitt for én kant på ett prøvestykke sier ikke noe om resten av kassen. Husk også at toleranseproblemer oppdages under montering, lenge etter at fasthetsrapporten er arkivert — ingen bøyefasthetsverdi får en plate til å ligge plant. Når et gulv limes over et stort areal, er jevn tykkelse viktigere enn en marginal økning i fasthet. Det er én grunn til at siden om overflatebehandlinger behandler overflate og dimensjoner samlet.
Spesifikasjonsklausuler for anbud
Klausulformuleringer som tåler en tvist, er som regel enkle, konkrete og uten tall ingen har målt. Eksempler på norsk:
- «Leverandøren skal fremlegge testrapporter etter gjeldende utgave av EN 13755 og EN 12372 for det leverte partiet. Rapportene skal oppgi laboratorium, dato og prøvens opprinnelse.»
- «Rapportene skal identifisere steinen med handelsnavnet som brukes i denne kontrakten, og oppgi steinbrudd eller blokknummer.»
- «Når en typisk verdi er oppgitt i anbudsdokumentene, skal den merkes som veiledende og ikke brukes som akseptkriterium.»
- «Aksept skal vurderes mot den godkjente prøvereferansen som er registrert i kontraktens vedlegg.»
- «Gjeldende produktstandard for plater skal oppgis i spesifikasjonen med utgaveår.»
Vanlige feil
- Å bruke en rapport for polert overflate på en bestilling med slipt overflate. Den testede overflaten er ikke den leverte overflaten.
- Å teste stein fra et annet steinbrudd. Samme handelsnavn, et annet lag: Rapporten er ekte, men gjelder likevel ikke steinen din.
- Å blande utgaver av standarder. Anbudet viser til ett årstall, rapporten til et annet; avviket oppdages ved evalueringen, ikke i steinbruddet.
- Å godta en katalogside i stedet for en rapport. Typiske verdier gir kontekst, ikke dokumentasjon for et parti.
- Å bare kontrollere hovedtallet. Les først antall prøvestykker, kondisjonering og prøvens opprinnelse; deretter ser du på tallet.
- Å glemme dimensjonstoleranser. Tykkelse og planhet avgjør monteringsresultater som ingen fasthetsmåling kan rette opp i etterkant.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken standard gjelder for gulvplater av marmor?
EN 12058 er produktstandarden for flate natursteinsplater som brukes som belegningsenheter på gulv og i trapper, inkludert sokkellister, både innendørs og utendørs. Dette er en produktstandard. Kombiner den derfor med testmetodene som måler egenskapene du er opptatt av, for eksempel EN 13755 for vannabsorpsjon.
Hvilken standard gjelder for kledningsplater av marmor?
EN 1469 gjelder natursteinsplater for kledning av innvendige og utvendige vegg- og takflater, og omfatter ikke agglomerert stein. Den dekker ikke festing med mørtel eller lim — monteringsmetoden må spesifiseres separat, så ta med begge deler.
Er vannabsorpsjon det samme som porøsitet?
Nei. Porøsitet (EN 1936) beskriver hvor mye hulrom steinen inneholder, fordelt på total og åpen porøsitet. Vannabsorpsjon (EN 13755) beskriver hvor mye vann steinen tar opp under testforholdene. De varierer som regel i samme retning, men en stein med åpne porer kan absorbere vann raskt, mens en stein med hovedsakelig lukkede porer absorberer lite. Les begge resultatene før du konkluderer om flekkdannelse.
Hvilken test måler sklisikkerhet?
Sklisikkerhet målt med pendelmetoden omfattes av EN 14231. Be om resultatet sammen med informasjon om overflatebehandlingen på prøvestykket, fordi en polert prøve ikke beskriver det slipte eller børstede gulvet du kjøper.
Hvem bør utføre testene?
Et laboratorium som er kompetent for den aktuelle metoden, og — der markedet du leverer til eller anbudsreglene krever det — akkreditert for den bestemte testen. Kontroller at rapporten navngir laboratoriet og oppgir utgaven av standarden; uten disse to opplysningene kan rapporten ikke vurderes.
Er typiske verdier i en katalog tilstrekkelig for et anbud?
Nei. Typiske verdier er gjennomsnitt fra tidligere produksjon og innebærer ingen forpliktelse for partiet ditt. De er nyttige for tidlige sammenligninger i designfasen; aksept krever måling av det leverte materialet, registrert mot partiet.
Gjelder en testrapport for alle forsendelser?
Nei. En rapport beskriver prøvestykket som ble testet, fra partiet og på datoen som er oppgitt i rapporten. Når partiet endres, beskriver rapporten ikke lenger det som ankommer. Derfor bør du be om rapporter per parti og knytte dem til forsendelsen med et blokk- eller partinummer.
Kilder og standarder
- CEN-CENELEC — utgiver av EN-testmetodene og produktstandardene for naturstein som er nevnt på denne siden; kontroller gjeldende utgave der før du skriver en klausul.
- ASTM International — utgiver av ASTM C503, spesifikasjonen for marmor som dimensjonsstein det vises til i prosjekter på det amerikanske markedet.
- ISO — utgiver av ISO-standardene for styringssystemer som ofte etterspørres sammen med testrapporter i anbudsdokumenter.
Relaterte sider
Oversikt over marmor · Kjøperveiledning for marmor: importprosessen i ti trinn · Kvalitetskontroll og reklamasjoner · Blokker, plater og fliser sammenlignet · Overflatebehandlinger for marmor · Marmorgulv · Veggbekledning med marmor · Marmortrapper · Be om et tilbud